
Engelsk Cocker Spaniel
Denne rasen syns jeg er en utmerket hund,de er alltid glade og fornøyde,og logrer alltid med halen,de er veldig
sosiale,og blir veldig knyttet til sin eier.
De trenger en del pels stell,og er fryktelig glad i mat,så det må man passe på.
Jeg har fallt skikkelig for denne rasen etter jeg fikk Maggi,hun er så skjønn,men er veldig sta og litt sær av
seg,hun kan fint gå løs ute,men har en tendesn til å sette snuten i bakken,og *lukke* ørene for hva jeg sier..men alt i alt
er dette en hund jeg kan anbefale på det varmeste.
Rasestandard
Str: |
Middels |
Aktivitetsbehov: |
Middels |
Pelslengde: |
Langhåret |
Behov for pelsstell: |
Middels |
Allergivennlig: |
Nei |
Generell omtale: Cocker spaniel regnes som en engelsk rase, men spanielrasene regnes å
ha aner helt tilbake til antikken så der er en viss usikkerhet rundt deres egentlige opprinnelse. Man finner omtale av spaniels
i litteratur helt tilbake til 10.århundre fra Wales, og fra 13.århundre hvor den beskrives benyttet på fugle- og småviltjakt
i samarbeid med jaktfalker og spurvehauker. Rasen har fremdeles mye av sine jakt-egenskaper intakt, til tross for at den i
dag holdes mest som selskaps-/familiehund. Vi ser den fremdeles i dag benyttet til både fugle- og småvilt-jakt, i tillegg
til at den har vist seg god på spor.
Rasen egner seg godt i de fleste familier, den er robust, blid og barnevennlig.
Men, det er også en rase med ganske stor arbeidsvilje, energi og livsglede, så den anbefales helst i familier som er litt
sporty og aktive. Rasens særpreg må vel beskrives å være dens utpregede sosiale og livlige vesen. Det er en hund som alltid
følger sin eier med stor hengivenhet og glede.
I tillegg til sin enorme apetitt på livet, vil de fleste eiere av cocker
spaniel også oppdage at den har en like stor apetitt på mat! Dette er en rase man må passe på, ellers kan den lett spise seg
overvektig. |
Rasestandard: Opprinnelsesland: Storbrittania. Glad og robust, sporty, velbalansert og
kompakt hund. Måler omtrent det samme i mankehøyde som fra manke til halerot. Livlig av natur med hale som alltid logrer.
Har typisk rastløse bevegelser, spesielt når den følger spor. Går fryktløs gjennom alle hindringer. Mild og hengiven, og full
av overstrømmende livsglede.
Velutviklet, finmeislet skalle, hverken for fin eller for grov. Markert stopp, plassert
midt mellom snutespiss og nakkeknøl. Tilstrekkelig bred nesebrusk for et høyt utviklet lukteorgan. Sterke kjever. Perfekt,
regelmessig saksebitt. Komplett tannsett.
Runde, men ikke utstående, øyne. Mørk brune eller brune, aldri lyse. For
å harmonere til pelsfargen mørk hasselnøttfarget hos leverfarget, skimlet leverfarget eller leverfarget/hvit. Uttrykket
intelligent og mildt, men våkent, åpent og glad. Tette øyelokksrender. Ørene skal være tynne, dråpeformete, lavt ansatt i
høyde med øynene. Når snutespissen. Godt dekket med langt, silkeaktig beheng.
Halsen skal være middels lang og muskuløs.
Går naturlig over i de skrånende skuldrene. Ingen løs halshud. Kraftig benstamme. Tilstrekkelig korte ben for konsentrert
kraft, men ikke så korte at det begrenser den store arbeidsevne man forventer av en jakthund. Faste, tykke tredeputer.
Kattepoter.
Sterk og rett overlinje. Jevnt fallende fra lendens avslutning til halefestet. Kort og bred lende. Velutviklet
og dypt bryst. Hverken for smal eller for bred i fronten. Godt hvelvede ribben.
Halen skal være ansatt litt under
overlinjen. Bæres vannrett med glade bevegelser, aldri bøyd opp. Tradisjonelt kupert. (I henhold til norsk lov er halekupering
forbudt) Effektive bevegelser med stort driv, jordvinnende.
Pelsen skal være rett, silkeaktig, aldri stri eller bølget.
Ikke for rikelig og aldri krøllet. Godt beheng på forbena, kropp og bakbena over hasene. Alle farger er tillatt. Hos ensfargede
er hvitt kun tillatt på brystet.
Mankehøyde: Hannhunder : ca. 39 - 41 cm Tisper : ca. 38 - 39 cm
|
|