I de senere år har rasen fått utarbeidet standard, ble anerkjent av Kennel Club i 1976, og deltar på utstillinger. Det er imidlertid viktig å passe på at border colliens unike arbeidsegenskaper blir tatt vare på, og ikke må vike for en ensidig eksteriøravl.

Hodet skal ha passe bred skalle uten fremtredende nakkeknøl. Flate kinn, markert stopp som deler hodets lengde i to like lange deler, sort nesebrusk.

Øynene er vidstilt, middels store, ovale og brune. Ørene vidt plassert, middels store, tipper forøver. Saksebitt.

Halsen skal være lang, kraftig og svakt buet. Kroppen er rektangulær uten å være lang. Bred, kraftig og muskuløs rygg, svakt hellende kryss. Rommelig brystkasse, lett oppknepet buklinje. Rette for- og bakben, god benstamme, godt tilliggende albuer, god vinkel mellom skulderblad og overarm. Brede og muskuløse lår. Godt vinklet i kne- og haseledd. Border colliens poter skal være hvelvet, sluttet og sterke. De peker rett fremover og har kraftige tredeputer.

Halen er lavt ansatt, bæres sabelformet og skal nå til hasespissen. Når hunden er i aksjon kan halen løftes høyere enn rygglinjen, men må aldri bæres over ryggen.

Bevegelsene er typiske for rasen. Frie og meget jordvinnende. Ofte, spesielt under gjeterarbeid, er kroppsstillingen lav og smygende med senket hode, øynene hypnotisk stirrende mot sauen og halsen strakt fremover.

Det er to varianter av pels: 1) moderat lengde, og 2) glatt. Begge skal ha tett, passe tykk dekkpels og tett og bløt underull. Type 1. skal ha man, bukser og faner, mens hodet, fremsiden av forbena og bakbena fra hasen og ned skal ha kort pels. En rekke farger er tillatt, kombinert med hvitt. Sort og hvitt foretrekkes. God pigmentering.

Mankehøyde: hannhund 53 cm, tispe noe mindre.