Generelt om hund

Når jeg bodde hjemme hos mine foreldre fikk vi vår første hund når jeg var ca 13-14 år ,det var en liten Papillon gutt på 2 år som het Timmy,han ble min beste venn,og jeg hadde ham med overalt.

Timmy kom fra et hjem der han ble slått og sparket,og vi trengte lang tid for å vinne hans tillit,han var som mange hannhunder helt gal når han fikk ferten av ei tispe i løpetida,og klarte å smette ut døra iblant,og en dag han smatt ut døra når han var ca 4 årble han påkjørt og drept momentant..det var en av de verstedagene i mitt liv,ma blir så utrolig knyttet til dem.

Etter ei god stund kom vi over ei lita Japansk Spishund tispe på 2 år,som åsså bodde i et dårlig hjem,og vi tok henne til oss,nå er vesle Kati snart 8 år,og lever et godt liv hos min mor.

Så når jeg flyttet ut var jeg bestemt på at om jeg skulle ha hund,ville jeg hjelpe hunder som ikke hadde noe hjem,så da meg og min samboer flyttet sammen fikk vi Janka fra en kenel,og Maggi fra noen privatpersoner som ikke lenger kunne ha henne.

Det er ikke allltid lett å få voksne omplasseringshunder,for de har gjerne mange uvaner,som ikke alltid er like lett å prelle av dem,men de er de beste vennene man kan få syns jeg.

En hund er ikke som en katt,den krever MYE av din tid,og man kan ikke bare slippe den ut når man vil ha litt fred,som med en katt.

Hunder lever i 12-15 år og krever mye gjennom hele sitt liv,av turer,kos,dyrelegebesøk,osv osv så er viktig å tenke igjennom alt veldig nøye om man vil ha en hund.

For hunder blir så utrolig glad i eierene sine,at det er en stor påkjenning for dem om de må skifte hjem hele tiden.

Får man en valp,må man på forhånd ha lært seg en del hva man må gjøre,for en valp er som en bebi,man må lære den oppdragelse,å gå på do ute,pluss vanlig huslydighet,noe som med mange raser kan ta lang tid.

Og når hunden kommer i tenårene kan det føles som alt du har lært hunden var bortkasta,for de har da en tendens til å lukke ørene og gjøre som de selv vil,så her må man passe på å ha klare regler,for hvis ikke kan man få en problemhund som ikke gidder å høre på deg.

Får man en voksen hund,kan det som sagt være at hunden har lært seg uvaner av sin forrige eier som man selv ikke synes noe om,og da må man prøve å venne de av med det,og en voksen hund lærer ikke like fort som en valp,for vaner kan være vonde å vende,som det heter.

Men det er selvsagt ikke umulig,Janka var 3 år når hun kom til oss og har lært utrolig masse nytt,Maggi var åsså 3 år,og hun var ikke vant med katter,men det tok ikke lang tid før hun vente seg til dem her,så ingenting er umulig,om man bare er tålmodig.

Jeg tror ikke det er noen dyr som er så hengivne som en hund,de elsker deg for den du er,og selv om du kjefter på dem,tilgir de deg veldig fort,får man en hund og er snill og god mot den har man en bestekompis for livet.